Noe av det første dere vil merke, når dere lager smykker i edle metaller, er kostnadene for plate og tråd. Det er en pris for metallet og en pris for formkostnad. Dvs det produsenten tar for å lage plate og tråd. Jo tynnere plate og tråd, høyere blir formkostnadene. På et tidspunkt kan de overstige metallprisen pr gr. Dette gjelder da sølv, siden gullet er historisk dyrt.
Dere har laget en del smykker og sitter med det vi kaller skroder. Det er avkapp og mislykkede smykker. Filspon regnes ikke som skroder. Det dere kan bruke er de delene som ikke har spor av andre metaller eller slaglodd (vedr gullskroder, kan dere bruke deler/smykker med slaglodd). Dette er viktig! Slaglodd inneholder en del metaller som skal gi legeringen lavere smelteområde og god utflyting. Blander du ukritisk inn urene skroder, får du emner som ikke vil ha særlig gode egenskaper og lett vil sprekke opp. Dessuten vil du ikke kunne stemple gehalten i smykke (dette gjelder også omsmelt av gull).
Et tips er å tilsette litt rent metall, 999 sølv, for å være sikker på at du er innenfor kravet om finhet (925/1000 rent sølv). Men, for mye rent sølv og legeringen mister egenskapene som 925 sølvet har. Det blir fort for mykt.
Her er en liten instruksjon for å smelte om sølvet. Fremgangsmåten er lik for gullet, mens metaller som platina og palladium krever helt andre fremgansmåter. Kobber og kobberlegeringer som messing og bronse krever også litt andre hensyn, spesielt viktig med avtrekk. Fort gjort å få en kobberforgiftning. Det merker du ved at du blir kvalm, sløv utover det normale og grønn i fjeset. Ingen av delene gjør deg til en spesiellt sjarmerende person.
SKRODENE:
De skal som nevnt være rene for andre metaller, fett og støv/filspon. Du kan godt vaske dem i et ultralyd bad, eller skylle dem i salmiakk og varmt vann. Det er også viktig at det er metaller i samme legering. Ikke miks 925 og 830 sølv, hvitt gull og gult gull eller 585 og 750 gull.
FLAMMEN:
Det vi ønsker, er en rask nedsmelting med en flamme uten for mye oksygen. Sølv i flytende form tar til seg mye oksygen, noe som resulterer i gassinnesluttninger (porer) og mye glødhud (oksidert kobber) som gir skjolder i metallet.
Flammen skal ha gule tunger og være myk og dansende. Da er det meste av oksygenet brent opp. En hard oksiderende flamme, vil kunne brenne metallet og pøser inn oksygen i smelten.
SMELTESKÅL/DIGELEN:
Det vi smelter metallet i, kaller vi for en digel eller smelteskål. De fleste er laget i keramik, men du får dem også i grafitt (en del dyrere). Når du velger digel, tilpasser du den mengden metall du skal smelte. Husk at digelen tar en del varme og har du en liten brenner, vil du ikke klare å smelte ned metallet. De fleste av dere vil ikke trenge å smelte med mer enn 10-20 gr pr smelt. En bolt som er 80 x 6 mm, som er den største formen jeg har i inngodsen min, veier 18 gr i 925 sølv. Til denne smelten veier jeg opp 20-21 gr, da får jeg litt ekstra til krympefoten (se bloggpost voksstøp).
Det er viktig å smelte ut litt boraks i en ny smelteskål. Ha en skål for gull og en for sølv. Smelter du ned hvitt- og gult gull, holdes disse også separert i to forskjellige skåler.
INNGODS:
Emnene vi ønsker, lager vi i en inngods. Det er en støpejerns-form som er delbar. Det finnes mange forskjellige varianter og størrelser. Min erfaring er at jo større de er, jo vanskeligere er det å få et bra resultat. En fin størrelse er den som er 80 mm høy. Kjøp en kombi plate/tråd. Selv bruker jeg også en åpen inngods til større boltemner. Syntes det er lettere å få et bra resultat i en åpne inngod enn en lukket med toppfylling. Bruker du litt godt med olje (så det dekker hele bunden), vil du kunne få et blankt og fint emne ut av formen.
BRENNER:
For å få en bra støp, trenger vi en rask smelt. Derfor er det viktig at brenneren er kraftig nok til oppgaven. Dersom du har en liten brenner, f.eks en JSK brenner, vil du kunne smelte ned 10-15 gr i en liten smelteskål, men det vil ta litt tid. Det finnes brennere som er beregnet på nedsmelting og det finnes munnstykker til brennere som gir større flamme. Flammen burde klare å dekke over hele smelten, så ikke varmetapet blir for stort. Selv bruker jeg en oksygen/propan brenner med et stort munnstykke. Den smelter mengder som 100-150 gr i løpet av et halvt minutt. Små smelt som 20-40 gr i løpet av sekunder. Eneste ulempen med OX/propan er oksygenet som kan påvirke smelten, men ved å passe på å ikke ha for hard flamme (se kapittel FLAMMEN), går dette bra. Bruker også en ren propanbrenner i noen tilfeller. Denne gir et bra resultat, men er noe tregere.
PROSESSEN:
Vi starter med å varme opp inngodsen. Ideell temperatur er 350-400 gr, men dette er ikke så viktig. Det som er viktig, er å få ut fuktigheten i jernet. Det vil alltid være fuktighet som vil kondensere på jernet, dette fordamper ved oppvarming. Dersom dette ikke gjøres, vil det flytende metallet komme opp igjen som en utblåsning og gjøre stor skade, dersom du er av den nyskjerrige typen. I beste fall, har du mistet masse metall. På bilde kan dere se hvordan fuktigheten pipler frem.
(Tankevekker: Når vann omdannes til damp, ekspanderer det nesten 1700 ganger med en voldsom kraft, du kunne sikkert bygge en hel industriell revolusjon av den)
Tilsett litt olje, men ikke for mye. Du kan godt ta olje på en klut og smøre metallet. Jeg liker å kunne dekke bunnen. Oljens funksjon er at den antenner når metallet kommer i kontakt med den. Dette skaper en reduserende atmosfære som hindrer oksygenet å komme til.
En annen funksjon er at oljen ligger mellom sølvet og jernet. Å støpe sølv i jern, er i utganspunktet ikke særlig gunstig. Det blir en avkjøling som skaper en grov krystalisering av metallet. Derfor er det viktig å anløpe (gløde) metallet etter støp. Da får du et mer duktilt (formbart) metall.
Jo lengre du varmer på metallet, jo mer kobber vil oksidere og slagge til smelten. Få til en rask nedsmelting og husk å tilsette boraks i smeltem. Boraksen vil trekke av urenhetene og gir smelten en speilblank overflate. Grafitt trekker også til seg urenheter, så bruk gjerne en liten kullbit eller en grafitt-pinne til å røre i smelten.
NB: blyanten er laget av grafitt.
Når smelten er helt blank og jevn, uten tegn til fast metall, kan du helle metallet over i inngodsen. Jeg pleier å la smelten rotere litt rundt i smelteskålen før jeg heller, mens jeg hele tiden har flammen på metallet.
Det er fint om flammen dekker både innløpet i inngodsen og hele smelten når du heller. Da vil okygenet i inngodsen brenne opp og oljen tar fyr.
Hell rolig og jevnt i en uavbrutt stråle. Fyll formen helt opp, da blir resultatet best.
Greit resultat:)
På bilde til høyre ser dere hvordan bolten har røket i overgangen til krympefoten. Metallet trekker seg sammen når det avkjøles og det er helt normalt at dette skjer.
Når dere kjøper en inngods, er det en fordel å lage evakuerings-kanaler med en sag. Dere ser sporene jeg har saget i formen.
SMELTE RETT PÅ KULLET:
Å smelte rett på kullet er også en glimrende måte å lage et emne. Kullet tar til seg urenheter og beskytter smelten bra ved at det avgir karbongass ved gløding. Igjen, dette er ikke noe særlig å puste inn, så avtrekk er bra.
Lag en liten forsenkning i kullet, alt etter hvor mye metall du smelter. Dette egner det seg ikke til en stor smelt, da det bare vil renne av kullet, men små smelt,
+/- 5 gr er greit.
Smelt ned metallet og ta en korntang som du støtter opp smelten med, idet den stivner. Hold metallet i ro så det ikke er i bevegelse idet metallet blir solid.
Har dere ikke en inngods, kan dere gjøre som en god kollega av meg. Han borrer et hull inn i kullet, f.eks 5 mm bredt og et stykke ned. Så deler han kullet på langs i hullet og binder delene sammen når han skal støpe ut emner. De emnene han støper ut, er noe av det beste jeg har sett:)
Lykke til